What is normal eating?

Kilde: Tumblr

…

Thank you to every person who has ever told me I can’t, because you are just another reason why I will.

En liten oppdatering.

Det ble visst aldri noe innlegg på fredag eller i løpet av helgen, men det kommer en bitteliten oppdatering nå. Jeg har det veldig varierende, humøret skifter fort, ups and downs og jeg henger ikke helt med selv engang. Jeg har store vanskeligheter med å ta valg; både de store valgene om feks utdanning, men også små hverdagslige valg. Du aner ikke hvor mye tid det går an å sløse bort på indre debatter.

Men jeg har blitt motivert for å gjøre noe med spiseproblemene og vekta, så det er mest det jeg jobber med for tiden. Jeg baler (nesten) hele tiden med vonde følelser, og er sykt frista til å trykke det ned med mat, men forrige mandag hengte jeg opp en lapp på kjøleskapet;

STOPP! Du er sterkere enn du tror.

Den har faktisk stoppet meg noen ganger. Jeg prøver alt jeg kan å spise minst mulig mengde og mest mulig sunt. Jeg har også kommet ordentlig i gang med trening, og jeg er faktisk overrasket over hvor bra det har gått i uka som gikk. Jeg går turer med Trulte hver dag, og i tillegg løper jeg på tredemølla i 30 minutter fire ganger i uka. Dette bare må gi resultater på litt sikt, hvis ikke kommer jeg til å droppe medisinene som jeg vet jeg trenger, men de gjør at jeg går sånn opp i vekt og jeg orker ikke dette lenger. Jeg trenger forandringer, helst i går.

Annet som er nytt siden sist; vi (jeg og mannen) har blitt med i en ny Bibelgruppe. Håper og tror at det blir givende. Også har jeg farget håret! Var så fryktelig lei, og det var deilig med en forandring. Jeg er ganske fornøyd også.

Men jeg må innrømme at jeg går rundt og er stressa hele tiden. Det er så mange baller i luften samtidig. Jeg greier ikke sjonglere.  Hva er det viktigste for meg? Vet ikke? Eller jo, men nei? Jeg greier ikke jobbe med alt samtidig, og jeg har tusen ting hengende over hodet, og sa jeg at jeg er stressa? Noen av alle disse tingene vil jeg jo selv / har jeg bestemt meg for, mens andre ting blir “tvunget” på meg. Det er vanskelig å gjøre alle tingene like bra. Hadde jeg hatt færre ting å jobbe med kunne resultatene blitt bedre. Jeg kjenner ofte at det blir for mye for meg.

Jeg er i alle fall meget fornøyd med treningsinnsatsen i uka som gikk. Hope I can keep it up!

Runder av innlegget med noen bilder av hvordan håret mitt er nå. Meget fornøyd med mørkere hår! Var veldig lei av å ha det lyst nå, det er flere år siden sist jeg hadde det mørkt. Godt med en forandring!

I cut myself just to feel alive.

Det er en stund siden jeg har skrevet noe nå, og det har sine grunner. Har ikke tenkt til å komme inn på det nå, men jeg planlegger et skikkelig innlegg snart; antageligvis på fredag. Akkurat nå ville jeg bare dele denne historien her (og husk – du er ikke alene):

Yesterday.

Sånn her var gårsdagen min;

jeg gikk på tur i skogen med Trulte,

tok bilder av huset vårt,

hadde live underholdning mens jeg gikk,

Trulte rulla rundt i snøen,

og jeg spiste dette til lunsj etterpå.

Jon (the husband) fotograferte disse vakre bildene i går kveld, og jeg har fått lov til å dele;

idrettshallen,

gården (bakerst i bildet) som Jon kommer fra, og som vi kanskje antakeligvis skal overta,

huset vårt (med den sølvgrå store bilen utenfor),

downtown Vikeså,

her også,

og det var gårsdagen det.

Saturday.

Caught a lite sneeze.

Jeg har ingenting fornuftig å komme med, men jeg tenkte å komme med en bitteliten oppdatering after all. Det nyeste er at jeg har blitt forkjøla; igjen. Det er ikke mange ukene siden jeg ble frisk fra forrige forkjølelse. Lurer på om jeg kanskje har bihulebetennelse også, men har ikke vært hos legen, så jeg vet ikke. Kroppen er ikke i topp form, kan man si. Og det er virkelig ikke psyken heller. Jeg er lei av å slite med livet. Hvorfor kan det ikke være litt enklere å leve snart? Jeg skjønner ikke hvordan mennesker klarer å holde seg selv oppegående hele tiden. Jeg klarer det ikke med medisiner engang.

Som sagt, har ikke noe fornuftig å dele. Men jeg fotograferte litt i går, faktisk. En stund siden sist jeg plukka opp kameraet, foruten de få bildene jeg knipsa med mamma sitt kamera på Osloturen, da. Men i går; det snødde! Måtte bare ta noen bilder, ettersom jeg elsker snø.

Også kan jeg jo nevne at jeg fikk 4+ på den siste matteprøven (tror ikke jeg har nevnt det?). En smule skuffa for at den fine femmerrekka mi er brutt Håper på å klatre opp igjen på neste. Naturfagsprøven har jeg enda ikke fått svar på, men har på følelsen av at den også kommer under femmeren, men time will show. Nå skal jeg i alle fall ikke ha flere prøver før i mars, så det skal bli deilig med litt mindre stress i februar.

Ønsker alle en god helg! ♥

Innleggstittelen er forresten fra en sang av Tori Amos. Hør den, hør den!

Oppsummering Januar.

Oppturer: 

• Osloturen!
• Skoleresultater.
• Fine, små ting som gjør verden bittelitt mindre svart har vært viktige å holde fast i også i januar.

Nedturer: 

• Spiseforstyrra problematikk.
• Hypokondri.
• Depressive dager.

Nye ting: Har fått meg tredemølle (forskudd på bursdagsgave fra mannen). Ellers kjøpte jeg dunjakke, sko og litt klær i Oslo. Tror ikke det er noe mer nytt.

Menneskene jeg har satt mest pris på: Jon.

Irritasjonsmoment: Småstressa mtp terapi, jobbing og skole kombinert. Tar tid og stjeler tonnevis med energi.

Fysisk form: Magesår!

Psykisk form: Berg- og dalbane. Mest deprimert.

Mat: Knekkebrød med honning.

Drikke: Pepsi Max!

TV program: Har ikke sett så mye tv.

Film: Jane Austen filmene.

Sang: Har oppdaget Eleanor McEvoy, så det har gått litt i sangene hennes.

Bøker:  Holder fortsatt på med “Innsirkling 2″.

Jeg gleder meg til: En måned uten prøver (skal ikke ha flere prøver før i mars!).

Jeg gruer meg til: De dagene jeg blir slukt av mørket.

Zofies verden – en genial stripe.

Kilde: Dagbladet

Spiseproblematikk, kropp og vekt og sånn.

NB! Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg ønsker tilbakemeldinger på at det ikke er sant, på at jeg er fin som jeg er, osv. Hvis du tenker at du ville kommentert noe lignende det, så la være. Det er ikke noe poeng i det, for jeg klarer uansett ikke å ta det til meg på riktig måte. Jeg klarer helt sikkert å vri det om til noe negativt likevel.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi dette er min ”ventil” til å få ut frustrasjoner, og fordi jeg håper at andre som sliter med lignende problematikk kanskje kommer over dette og ser at de ikke er alene. Les med respekt eller la være!

Jeg sliter med spiseforstyrrelser i forskjellig grad. Jeg har slitt med kropp, vekt og mat i flere år. Det har aldri vært veldig alvorlig, verken i den ene eller andre enden, men jeg har alltid strevd med å spise normal mat i normale mengder. I perioder tvangssulter jeg meg selv, i andre perioder er det tvangsspising/overspising/trøstespising (kall det hva du vil) som råder, med eller uten renselse. Det at det svinger sånn frem og tilbake lager tull i fordøyelsessystemet mitt; fordøyelsen vil rett og slett ikke fungere, noe som gir voldsomme magesmerter og er skikkelig plagsomt!

De siste årene har jeg også vært av og på forskjellige medisiner (antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner), og de aller fleste har som bivirkning at man legger på seg. Per nå står jeg på fire forskjellige medisiner, som alle har den bivirkningen jeg nevnte! Det sier seg jo selv at da går man mye opp i vekt, og når man i tillegg ofte overspiser; da blir det ganske ille til slutt.

Det har nå kommet til et punkt hvor jeg er blitt så sint, at nå må noe gjøres for å endre dette. Jeg klarer ikke å leve med kroppen min sånn som den er nå. Takler ikke å se meg selv i speilet lenger engang. Det siste året har jeg lagt på meg 10 kilo, og jeg vil ned igjen dit jeg var på denne tiden i fjor.

Jeg skal gi trening og kostholdsendringer en siste sjanse. Fungerer ikke det, så kaster jeg pillene mine i do (seriøst). Jeg orker ikke mer vektoppgang. Jeg orker ikke leve med denne kroppen. Jeg orker ikke føle meg så stygg. Jeg orker ikke se de lysende tallene på vekta. Jeg orker ikke dette lenger.

Men jeg er litt usikker på hvor lang tid jeg skal gi det en sjanse. Et halvår kanskje? Målet mitt er at jeg skal gå turer med Trulte hver dag (har forsømt henne litt i det siste), løpe innendørs minst tre ganger i uka (har fått meg tredemølle og er veldig fornøyd!), og så skal jeg prøve alt jeg bare kan og spise normale mengder og sunnere mat. Jeg har blitt ganske flink til å trene i det siste, men tror det største problemet blir matvanene. Hva skal jeg gjøre når følelsene tar helt overhånd, hva skal jeg gjøre i stedet da, hvis jeg ikke kan sulte/spise dem bort, når trangen melder seg? Vil det føre til at skadetrangen blir sterkere om jeg slutter å tulle med maten?

Og hvis dette ikke hjelper??

Da skal pillene bort! Effekten er ikke SÅ god at den er verdt alt kroppsfettet som får meg til å føle meg så forferdelig ekkel.

Og ikke si at jeg ikke er feit, ikke si at jeg ser bra ut, eller noe lignende det. Jeg vet at jeg veier for mye, jeg har øyne som kan se. 10 kilo mer enn for et år siden; det vises!